Vi prøver igjen!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her. Det blir ikke så mye spennende å skrive om når det er tre måneder mellom hvert forsøk. Men nå er vi på’n igien, og har holdt på i snart to uker. Jeg kjenner jeg begynner å bli rimelig sliten nå. Dette forsøket går jeg ikke kun på menopur, men også noe som heter bemfola. Og forskjellen er veldig merkbar. Jeg er så forbanna hormonell 😅 Ikke på mine nære og kjære, men alt rundt meg.

Jeg er også veldig følelsom. Gråter av alt og ingenting. Her om dagen gråt jeg fordi svigerinna mi sa hun hadde bakt sjokoladekake, for deretter å si at hun tullet. Jeg elsker sjokoladekake, det er den beste kaka som finnes i mine øyne. Så da satt jeg der å gråt, før hun fikk dårlig samvittighet og sa at «jeg bare tuller, jeg HAR bakt sjokoladekake». Herrefred så mye man skal gråte over nå! Noe annet jeg merker utoroig godt er hvor sykt oppblåst jeg er. Jeg ser gravid ut i 6 måned eller noe 😅 Det er helt vilt hvor stor magen min er, og nei, det er ikke fare for overstimulering (vet at det kan være et symptom).

Denne gangen vokste foliklene mye tregere enn forrige forsøk i februar. I februar var jeg på en kontroll og fikk time til uttak tre dager etter. Når jeg var på første kontroll denne gangen var de største foliklene kun 11mm. Jeg ble så utrolig skuffet, for jeg sammenlignet jo med en gang fra forrige kontroll da den største folikklen var på 18 etter første kontroll. Jeg gikk på en skikkelig smell, og det hjalp ikke da sykepleien fra Porsgrunn ringte meg og jeg knakk helt sammen da hun sa at alderen jobber mot meg og at jeg nesten går på maks dose. Det var ikke det jeg trengte å høre. To dager etter var jeg på ny kontroll, og da var de største foliklene på 14 mm og det ble bestemt uttaksdato.

I morgen den 8 juni har jeg uttak, og jeg er så spent! Jeg kjenner at jeg er helt ferdig i kropp og sinn. Jeg er så vanvittig sliten nå. 34 sprøyter satt på 13 dager. Det er ikke bare bare å proppe kroppen full av hormoner..

Denne kombinasjonen har egentlig ikke gitt meg flere egg enn sist. Sist gang fikk jeg ut 4 egg, og tror det blir ca lik menge av egg ut denne gangen også, men håper kvaliteten er bedre denne gangen. Det var så vanvittig vondt å få den telefonen i februar om at ingen av eggene overlevde. Jeg kjenner egentlig at jeg ikke orker et nytt nederlag nå. Den 11 juni er det 1 år siden mamma døde, så å få en nedslående beskjed et par dagen før den datoen orker jeg virkelig ikke.

Kryss fingre og tær for meg!