Jeg stod på Oslo S og tårene bare rant.. Klokken var 08:09, og rundt meg var det myldrende liv. Folk gikk i alle retninger. Noen med koffert og andre med vesker. Jeg derimot stod midt i kaoset med en sekk på ryggen. Jeg hadde pakket sekken med litt lesestoff osv hvis det ble tur til Porsgrunn for innsett
Jeg turte nesten ikke sjekke mobilen min. De skulle ringe før 9 dersom det ikke gikk bra. 09:01, og ingen telefon. Var de forsinket? Hadde de glemt å ringe meg? Brått ble jeg usikker på om jeg hadde hørt riktig. Var det før 9? Kanskje det var før 10? Jeg var nødt til å høre med dem på crypho (en sikker nettbasert meldingssystem), for jeg klarte ikke tro på det.
Atter en gang rant tårene mine, mens jeg gikk rundt som en hodeløs kylling på Kiwi å så etter hva jeg skulle kjøpe med meg til togturen. Egentlig gikk jeg bare frem og tilbake uten å ta med med noen varer, for jeg var helt fjern.
Hva var oddsen for at det ene egget jeg fikk ut skulle utvikle seg til blastosyst? Jeg har ikke noen tall på det, men som regel faller noen egg fra etter uttak. Og denne gangen hadde jeg bare dette ene egget, og det overlevde! Jeg føler meg nesten litt stolt over egget mitt! Det klarte seg! Mirakelegget! ❤️
Nå drikker jeg vann til den store gullmedaljen! Man skal nemlig ha full blære ved innsett! Det føles som om blæra snart skal sprekke. Men hvis det hjelper så skal den jaggu være full også!
Hanne er ikke med denne gangen, så det er litt trist, men det skal gå fint det også 😊 Kommer med en oppdatering etter innsett! 🥚❤️