I går var uttaksdag! Vi var så spente, og Evelyn var veldig nevøs. Hun fikk smertestillende som skulle tas med en gang, og deretter satte vi oss ned å vente.
Vi var veldig bekymret begge to for om jeg ikke fikk vært med inn under uttak, men heldigvis fikk jeg lov. Det hjalp Evelyn masse, og det var godt for meg å kunne være med å støtte hun. Hun fikk ut syv egg! For oss er det helt fantastisk! For det meste jeg noen gang har fått ut er tre egg!
Ringer ikke med oppdatering
Før brukte klinikken å ringe dagen etter å fortelle hvor mange egg som var befruktet, og holde oss litt oppdatert, men de har sluttet med det, så i dag vet vi absolutt ingenting! Det er skikkelig nervepirrende å ikke vite. Det eneste vi vet er at så lenge de ikke ringer så er det positivt. De ringer kun hvis ingen av eggene overlever. Så med andre ord har i alle fall minst ett egg blitt befruktet i dag! Nå kommer den spennende tiden – skjer delingen riktig? Jeg føler morgendagen blir en ekstra «kritisk» dag for eggene. Håper virkelig ikke vi får noen telefon!
Sårt minne
Jeg husker så godt at på mitt andre uttak, da de fikk ut tre egg, og kun ett ble befruktet. Og når det kun er ett egg så ønsker de heller å bare sette inn, fordi det har det like bra i livmor. Det er kun når det er fler egg som blir befruktet og forhåpentligvis delt at de ønsker å avvente å se hvilke som er «best». Men fordi det kun var ett skulle jeg ha innsett dagen etter. Jeg husker jeg gråt av glede i telefonen og så frem til innsett dagen etter. De skulle ringe før klokke 9 hvis delingen stoppet opp, og jeg våknet grytidlig (dessverre) og tiden gikk sååå sakte. Da klokken nærmet seg halv 9 begynte jeg få et lite håp. Jeg turte ta meg en dusj, pakke og gå tur med Lexie. Movilen lå igjen hjemme, for jeg turte ikke ta den med i frykt for at den skulle ringe. Det første jeg hører når jeg låste meg inn hjemme var telefonen som ringte. Vi ble helt knust! Og det er samme tidspunkt i embryoets utvikling eggene til Evelyn er i nå. Vil de dele seg eller får vi telefon i morgen? Jeg har bestemt meg for at de ikke skal ringe i morgen! Planlagt innsett er mandag kl 12:30, og vi SKAL ha innsett på mandag! Jeg har liksom litt troa på at det blir innsett også, men det er skummelt å glede seg for mye, men jeg tror man blir like skuffa om man gleder seg eller ikke.
Ser for meg fremtiden for tidlig
Denne body’en kjøpte vi for mange år siden, vi falt virkelig for den. Vi trodde vi skulle ha en liten baby å sette denne bodyen på for mange år siden, men kanskje vi har det i slutten av året?
Jeg er jo så smart (not), at gikk inn å sjekket på terminkalkulator å sjekke når vi har termin om det blir innsett på mandag. 26 oktober! Og det er jo så lite lurt å sjekke sånne ting, for det blir så mye mer virkelig med en gang. Å ha en dato vi ca får møte barnet vårt. Men vi har jo ikke engang satt inn eller noen ting! Jeg har alltid gjort den «feilen» med å sjekke ut sånne ting, og da vil jo den datoen være sår hvis det ikke går. Er det flere «idioter» som går i den samme fella?
Det er litt skummelt å tenke på at dette er siste forsøket vårt. Jeg håper derfor at helst alle syv eggene overlever til blastosyst slik at vi har mange på frys. Forsøket er ikke brukt opp før alle er satt inn. Er det kun ett av eggene som overlever til blastosyst så er det over etter det innsettet. Og hvis det ikke går, hva gjør vi da? Jeg er så oppslukt i tanken på å få barn at jeg vet ikke mine arme råd om dette ikke går. Vi har ikke penger til fler private forsøk nå, det er derfor vi gikk over til offentlig.