Her går det unna! Nå er det som om vi er to personer med adhd, for Evelyn er like distre og surrete som meg! Jeg tuller med henne å sier at nå vet hun hvordan det er å ha adhd og være sykt distre som jeg er, bare at hun slipper 1 million tanker i sekundet 😂 Hun er nær ved å legge ting på steder de ikke tilhører og glemmer at hun har spurt om ting, akkurat som jeg er til vanlig! Hun er kanskje hakket verre denne uka. Som for eksempel her om dagen så hun:
«Har du prompa? Nei glem det, det var meg. Jeg glemte det»
Altså, er det mulig? 😂 Her om dagen holdt hun på å legge desilitermål og kjele i kjøleskapet 😂 Hun glemmer også hva vi spiste til middag, og det er jo jeg som bruker spørre om det fordi jeg ikke husker. Men nå er vi to i hus som ikke husker 😂 Jeg blir sjeleglad de få gangene jeg kan spørre om «hvilken serie er han fra igjen» når vi ser på tv og hun faktisk har et svar nå! Så innimellom ser jeg glimt av hukommelsen hennes, og det er så digg! For jeg irriterer meg grønn når jeg ikke husker sånne ting, og da bruker jeg alltid spørre Evelyn.
Jeg merker at Evelyn er litt ekstra hormonell innimellom. Da er det lurt å trå varsomt😂 Men så er jo utfordringen at vi er to kvinner der den ene er gravid og den andre har pms, men vi klarer oss godt likevel. I går holdt hun på å klikke av at nabogutten spilte PlayStation og han skrek høylytt, og i stad kjeftet hun på en bil fordi den ikke kjørte med en gang! Jeg lurer på om det er best at jeg bare holder kjeft sånn etterhvert, om dette blir verre 😂
Vi er så veldig i denne bobla at vi nesten har glemt at vi snart har vært sammen i 11 år! Vi bruker alltid dra ut å spise på årsdagen vår, men nå har vi fokusert så mye på at vi har 12 fullgåtte uker straks at vi har fokusert på at vi skal feire det med å spise ute. Vi er 12 fullgåtte uker i morgen (!!!), og 11 års dag den 13, så vi feirer begge deler på lørdag ❤️
For rundt en ukes tid siden ble Evelyn plutselig redd for at den lille hadde slutta å vokse. Hun fikk bare en skikkelig dårlig følelse og ble veldig redd. Da ble selvsagt jeg også redd. Det er hennes kropp, og hvis hun følte det kunne jo det hende. Etterhvert sa hun at hun trodde det bare var fordi hun var hormonell og redd. Jeg spurte på forumet og det var veldig vanlig å være redd, men at det sjeldent er grunn til redselen. Og dagen etter begynte hun å spy og syntomene ballet på seg. Så vi er heldig rolige og trygge på at alt er i orden der inne. Men det er fryktelig ekkelt når frykten kommer innom. Dette skal gå bra ❤️ Sjansen for å miste er veldig liten nå. Og jeg er fremdeles bombesikker på at vi har en liten en til jul ❤️
Kvalmen har heldigvis gitt seg, men det gjorde den for en stund siden også før den plutselig kom tilbake for fullt. Men det er ganske vanlig at den gir seg rundt nå. Fikk så vondt av henne da hun ble akutt kvalm for en ukes tid siden. Hun løp på do å spydde stakkar, og spiste salte kjeks til den store gullmedaljen. Da sa hun:
Jeg gleder meg til det verste er over, da blir det kanskje koselig å være gravid, som alle snakker om.
Stakkar rugmor❤️ Ja, jeg kaller hun det, hun ruger jo på lille babyen vår❤️ Men sovinga har ikke gitt seg. Evelyn sover mye på dagtid! Slår nesten aldri feil at hun sover 3-4 timer på datid. Og nå jobber hun ikke engang, så det sier jo litt. Bekkenet har heller ikke gitt seg. Her om dagen var jeg redd det var blitt enda verre. Hun skrek ut av smerte da hun prøvde reise seg. Måtte bare sette seg igjen og prøve igjen, og igjen før hun klarte gå. Så nå er turene med Lexie kortere enn tidigere, for bekkenet tåler enda mindre nå.
I dag er det «bare» en uke til vi ser den lille igjen på ultralyd! Og da blir det ultralyd på magen og ikke innvendig! Det synes jeg er litt stas! At nå har vi kommet såpass langt at det kan sees gjennom magen! Dette kalles transabdominalt. Og noe annet som er gøy er at hvis babyen sover kan den gravide drikke saft eller lignende for å vekke den! Jeg synes det er så sinnsykt fascinerende at alt Evelyn spiser og drikker får han eller hun i seg også! Kanskje den lille våkner når Evelyn drikker iskaldt vann? Jeg gleder meg så sykt til magen blir såpass stor at man kan se på magen at det blir bevegelse etter hun har drukket noe kaldt eller lignende. Jeg stryker på magen og snakker til den lille hver kveld. Jeg vet at den ikke hører noe enda, men jeg tenker det er fint å få en tilknytning til den lille ❤️ Det var jo jeg som skulle bære, og jeg gledet meg til alt det Evelyn står ovenfor nå, men når det ikke går så gjør jeg alt for å få tidlig tilknytning ❤️ Og dessuten reagerer babyen på berøring nå, så den kan kjenne når jeg stryker på magen til Evelyn❤️
Camilla, hjelp meg! Jeg kommer til å bli en flodhest
I går ble Evelyn aldri mett! Vi spiste kyllingfilet, ris og grønnsaker, men Evelyn ble ikke mett, så hun smurte seg noen lomper med ost og skinke og hadde noen cherrytomater ved siden av. Typ et kvarter etter tok hun seg et eple og så begynte hun å crave på daimkake, og alt dette på under to timer! Jeg lurer på hvorfor det er sånn, at noen dager spiser hun så mye som i går, mens andre dager er helt «normale». Noen som har noen god forklaring på det? Min umiddelbare tanke er at babyen vokser litt ekstra og trenger mer mat. Om det stemmer aner jeg derimot ikke.
Lexie er veldig oppå Evelyn for tiden. Hun går gjerne etter Evelyn når hun går noe sted eller så liker hun å ligge i nærheten. Hun ligger en del med hodet på magen til Evelyn også, og det synes jeg er skikkelig koselig ❤️ Lexie er egentlig veldig avhengig av meg, så det er tydelig at hun forstår at noe skjer siden hun skal være så mye på Evelyn for tiden ❤️
11+6 i dag ❤️
