I september var vi på fødselsforberedende kurs, noe vi synes var lærerikt. Kurset varte i 6 timer, og jeg synes alt var like nyttig. Det var en liten reality check på at det nærmer seg nå. Det har vi følt på en stund allerede, men var noe eget ved å dra på et kurs for å forberede oss på fødsel!
Kona føler at fødsel ikke er like skremmende lenger, og det er jeg glad for. Jeg har aldri gruet meg til fødsel for min egen del, hvis jeg hadde klart å bli værende gravid og fått født. Jeg ønsket prøve helt naturlig først uten smertelindring (eventuelt kun lystgass) og jeg stoler veldig på egen kropp og at den vet akkurat hva den skal gjøre. Men nå som det er Evelyn som skal føde kjenner jeg at jeg «gruer meg» mer enn om det er jeg som skulle født. Jeg gruer meg til å se at hun har det vondt og ikke kunne hjelpe henne med å få smertene bort. Hvem vil vel se kjæresten sin ha det vondt? Jeg kunne ønske jeg kunne tatt over litt av smertene hennes så kunne vi heller delt på smerten.
Jeg tror også jeg gruer meg mer nå enn hvis jeg skulle født selv fordi jeg ikke har kontroll. Hadde jeg kjent det på egen kropp så kunne jeg forholdt meg til smertene og kjent på en viss form for kontroll. Føler liksom nå at jeg blir utenforstående og bare må være med på reisen uten å kunne gjøre noe. Jeg skal være den beste støtten for Evelyn, og gjøre alt i min makt for at jeg kan lindre smertene litt i alle fall. Jeg skal få henne gjennom det, minne henne på hvor sterk hun er og at premien vil være verdt det ❤️
Jeg skal heie på henne slik en trener heier frem sin maratonløper! Hvert skritt er et skritt i riktig retning. Viktig å være motiverende ovenfor Evelyn og ikke si «herregud, skjønner du er sliten nå! Jobbet så hardt og ikke kommet lenger». For hvor motiverende er det å høre hvor langt hun har igjen! Skal se på fødselen som om vi bestiger et fjell sammen. Ta noen pauser underveis, nyte reisen og sammen klatre opp på toppen
En ting vi lærte på kurset er at det finnes så mye forskjellig smertelindring enn det vi var klar over. Det eneste vi har hørt om er lystgass og epidural. Det er det «alle» snakker om, men jordmor forklarte det veldig godt. Du har ikke vondt hele veien fra livet og ned til tærne, så hvorfor bedøve hele nedre del når det finnes andre muligheter man kan prøve først som lindrer kun der smertene sitter og som ikke gir like mange bivirkninger. For epidural kan ha en del bivirkninger. Deriblant heftig hodepine som skyldes lekkasje av spinalvæske. Dette var vi ikke klar over! Hvis Evelyn velger epidural så skjønner jeg det, men tror hun er litt åpen for å prøve ut annen smertelindring før epidural. Men vi får se hvordan det blir. Vi drar til føden uten en forventning om enten det ene eller det andre.
Smertelindring vi ikke hadde hørt om før:
Tens, steriltvannspappler og pudendalblokkade.
Tens er et lite apparat som gir lette vibrasjoner for å stimulere nervene i korsryggen. Det kan ta bort smertetopper og gjøre riene mindre intense. (Denne er vel mest aktuell før utdrivningsfasen?)
Steriltvannspapler er punktvise injeksjoner av litt sterilt vann som settes under huden som kan gi smertelindrende effekt ved ryggsmerter.
Kort forklart er pudendalsblokkade en bedøvelse som settes med sprøyte på to steder i vagina. Den virker som en lokalbedøvelse og gjør at en kjenner mindre av presset fra barnets hode. Denne type bedøvelse er særlig nyttig ved tang-, vakuum- og seteforløsning, og når større rifter må sys.
Vi fikk sjokk over alle muligehter for smertelindring som finnes. Jeg støtter Evelyn uansett hva hun velger, hun er verdens tøffeste i mine øyene enten hun går rett på epidural eller om hun ønsker prøve andre smertelindringer først! Synes bare det var veldig gøy og lærerikt at det finnes så mye forskjellig smertelindring som vi og sikkert mange andre aldri har hørt om!
Det viktige kjærlighetshormonet oxytocin
Visste du at oxytocin utskilles ved å kjenne på kjærlighet eller lykke? Det er det hormonet som får som livmoren til å trekke seg sammen og lage rier når en skal føde. Ved å masere, berøre, klemme osv så kan det hjelpe på fødsel. Så tenk at bare ved å være meg, og være der for Evelyn kan hjelpe Evelyn med å få rier❤️
Foreløpig ligger lille M i seteleie, noe som ingen av oss er særlig fan av. Vi skal til Ahus i dag for ultralyd for å bekrefte eller avkrefte det. Dersom det er et faktum får Evelyn spørsmål om hun vil prøve ytre vending. Takker hun nei, eller dersom hun takker ja, men det ikke lykkes kan hun velge om hun vil prøve å føde i setefødsel eller ta keisersnitt. Vi har snakket masse om dette, og vi er enige om at det ikke blir fødsel i seteleie, så da blir det planlagt keisersnitt om hun ikke snur seg.
Legg igjen en kommentar