Nå er vi i september, og prosessen vår begynte oktober i fjor. Jeg startet denne bloggen sent i august, så jeg har hatt en del å oppsummere. Jeg har forsøkt å få med det meste, i alle fall det jeg synes er viktigst. Det siste innlegget handlet om aborten, og nå kjenner jeg at jeg vil fokusere på noe positivt i bloggen. Nå vil jeg se fremover. Vi bestemte oss tidlig for å prøve igjen så fort kroppen og økonomien tillot det. Hanne var litt nølende i begynnelsen, og ville vente litt før vi prøvde igjen, mens jeg ville fokusere på nytt forsøk med det samme. Få noe annet å tenke på. Tok ikke lange tiden før Hanne var med på å prøve igjen. Så da var det bare å starte prosessen. Først måtte kroppen komme i lage igjen. Det tok litt over 5 uker før mensen kom tilbake, og klinikken sa jeg måtte ha minst en hel syklus før jeg kom til behandling. Jeg fikk igjen mensen 28 juli, og aborten fant sted 20 juni. Nå måtte jeg forsøke bli kjent med syklusen min igjen. Kom den til å bli værende slik eller ville den falle tilbake til «gamle rutiner»?
Mens vi ventet på at neste syklus skulle begynne tok vi litt «ferie» og nøt sommeren så godt vi kunne. 26 august kom neste menstruasjon. Endelig kunne vi begynne å planlegge ordentlig! Jeg hadde kjøpt meg en eggløsningsmonitoren i tillegg til eggløsningstesten fra ClearBlue, som skulle være enda bedre enn den vi allerede har, for denne kunne man tillegg se om man var gravid på. Sparer litt penger der også. Den går ut på at man skal trykke inn når man får menstruasjon, så ber den deg sjekke for eggløsning hver dag fra en bestemt dag. For meg ba den om å sjekke så tidlig som dag 6. Tullete spør du meg, men det kan være fordi det var første gang jeg brukte den, og noen har jo veldig lang eller veldig kort syklus,så den gjør det nok for å være sikker på å treffe eggløsning. Jeg testet med den vanlige eggløsningstesten min i tillegg, var så redd for at monitoren ikke skulle finne eggløsningen min, siden jeg ikke hadde brukt den før. Den ber deg sjekke på morgen urin, og da har man 4 eller 5 timer på seg på å teste. (Man kan stille inn tidspunkt selv, ut i fra når du våkner). Men den ber deg ikke sjekke på kvelden, noe Stork klinikk hele tiden har sagt jeg skal. De ønsker at jeg sjekker morgen og kveld. Så da brukte jeg den andre testen som kjenner kroppen min på kvelden i tillegg.
På dette forsøket ønsket vi bruke eggløsningssprøyte. Rett og slett fordi jeg ikke kjente min egen syklus etter aborten. Stork klinikk synes det var en god ide, og de sendte meg resept på eggløsningssprøyten ovitrelle. Deretter ville de jeg skulle til gynekolog for å måle folliklene mine. Det vil alltid være en folliklen som tar ledelsen og fortsetter å vokse, mens de andre stagnerer. Da vil klinikken regne ut ca når eggløsningssprøyta skal tas.
21 august hadde vi time hos gynekologen for å starte prosessen på Rikshospitalet i tillegg til Stork. Vi ville da ha en fot på hver behandlingsplass, og prøve på Rikshospitalet de gangene vi ikke hadde fått spart opp ett forsøk hos Stork. Vi har så lyst på to streker og voksende mage NÅ! På Rikshospitalet har man tre forsøk, men man må betale for medisiner selv, frem til man har nådd helfo grensen på 17 730kr. De har egne regler der, og ønsker sette kvinnen på medisiner for at kroppen er mest mulig klar for behandling.
På dag 10 i syklusen ville Stork at jeg skulle måle folliklene mine, og den største ble målt til 10. Folliklen sprekker på rundt 20 og det er da eggløsningen finner sted. Det var altså enda lenge til vi skulle sette sprøyta. Jeg klarte ikke helt slå meg til ro med det. Jeg liker å ha kontroll, så jeg brukte derfor både eggløsningsmonitoren og eggløsningstesten min fra ClearBlue. Jeg fikk ikke maksimal i helgen, men likevel godt å ha kontroll. Jeg hadde jo aldri forholdt meg til kun ultralydbilde av follikler før, så det var veldig «skummelt» å skulle stole på det, selv om det egentlig burde være veldig trygt.
Hanne og jeg var sikker på at insemineringen ville finne sted på onsdag. Så vi bestilte båttur. Jeg vet ikke helt hvorfor vi var så sikker på det, vi bare «visste» det kanskje?
På mandag var jeg tilbake for å måle folliklen, og da var den på 16mm. Nå nærmet det seg! Jeg meldte fra til Stork. De var veldig fornøyd med ultralydbilde, og sa at torsdag var et fint tidspunkt å insemineres på. Og sprøyta skulle jeg ta tirsdag kl 23:30. Vi synes det hørtes veldig sent ut, når folliklen var på 16! Jeg var på ultralyd kl 12, og på kvelden så bare følte jeg på at jeg ville teste meg med eggløsningstesten. Noe bare sa jeg at jeg burde det, selv om jeg nå hadde time på torsdag og alt var planlagt. Maksimal fertil! Maksimal fertil på mandag! Torsdag ville være alt for sent! Desperat prøvde jeg få tak i Stork. De hadde ingen vakttelefon,så vi fikk ikke kontakt med dem. Dagen etter ringte de meg opp og sa vi skulle komme samme dag,altså tirsdag. Nå hadde vi bestilt båt for onsdag og hele pakka. Vi ville insemineres onsdag, selv om de varmt anbefalte tirsdag. Fly var så himla dyrt på tirsdag, så det hadde vi rett og slett ikke råd til. Da ble det inseminasjon på onsdag eller ikke i det hele tatt. Vi tenkte litt på folliklen også, den var jo på 16 på mandag. Tirsdag ville den være på ca 18. (de vokser ca 2.mm i døgnet). Så da ville den sprekke omkring onsdag. Frossen sæd lever ca 1 døgn bare, kontra fersk sæd som lever i opptil 5 døgn. Jeg tror vi tok riktig beslutning, for monitoren viste maksimal fertilitet dagen etter også. Jeg ringte også flere klinikker for en second opinion, sånn at vi ikke gikk på en skikkelig bommert. Vi tvilte ikke på Stork, men vi hadde en så god følelse på at onsdag var en fin dag for inseminering. Og vi hadde virkelig ikke lyst å vente helt til neste måned med forsøk. Vi hadde gjort så mye forarbeid til dette forsøket! Jeg hadde til og med skylt egglederne mine (uten at det var en medisinsk grunn), men det kan hjelpe å bli gravid hvis man gjør det tett inntil ett forsøk. Vi ville ikke at alt skulle være forgjeves. Så da bestemte vi oss for onsdag. Eggløsningssprøyta skulle jeg ikke ta likevel, da den skal tas før eggløsning, men nå bommet jo stork såpass på tidspunkt for når jeg skulle ta den, så jeg rakk få eggløsning før den tid.
I skrivende stund sitter jeg faktisk på danskebåten på vei hjem til Norge. Jeg ble inseminert kl 11:30 i dag. Det vil jeg skrive litt om i neste innlegg!
Ett svar til “Mot lysere tider”
Så enig med deg. Det er godt å fokusere fremover etter en slik nedtur. Jeg hadde samme strategi. De tøffeste periodene var når jeg hadde lenger pause i prøvingen. Da står man jo liksom på stedet hvil da. Så jeg skjønner godt at du ønsker å tenke fremover og prøve igjen.
En slik monitor brukte jeg også. Den testet alltid på dag 6. Den dagen var visst viktig fordi den på et vis kalibrerte oppstarten og gjorde kalkulasjoner ut fra den. Så i pakningsvedlegget sto det at jeg alltid måtte huske å ta den testen som var på dag 6. Vet ikke om din er slik. Min er jo nå faktisk snart 20 år gammel, og av et annet merke, så den trenger absolutt ikke være lik.