De siste dagene har jeg kjent på murringer. Det føles som mensen er på vei i full fart. Løper på do hele tiden, men ingen mens foreløpig. Forrige gang jeg hadde ferskforsøk fikk jeg mensen etter å ha ruget en uke. Jeg er på dag 5 nå. Jeg er livredd for at det er mensen som er på vei. Samtidig husker jeg godt da jeg faktisk var gravid i 2019 at jeg fløy mye på do da også, og var sikker på at mensen kom, men da var jeg jo gravid. Så det finnes jo håp. Men er mer redd for at det er mensen. Har noen symptomer som er nye etter innsett og det er at jeg har tett nese, sinnsykt god luktesans og litt småuggen. Men jeg aner ikke om det er hjernen som spiller meg ett puss, eller om det faktisk er reelt. Eller om det er lutinus som gir nye symptomer, for det går visst også an.
En annen ting jeg har lagt merke til er at jeg holder enten på å svette ihjel eller fryse ihjel! Merker veldig godt på natten at jeg er varm! I natt holdt jeg på å koke bort. Måtte på do å tisse, og da jeg kom tilbake måtte jeg sjekke om vinduet var lukket. Jeg var helt overbevist om at Hanne måtte ha lukket vinduet på et tidspunkt gjennom natten, men vinduet var åpent. Disse hetetoktene kan jo også skyldes lutinus, men håper jo at det skyldes noe helt annet 😉
Jeg var veldig negativ i forrige blogginnlegg. Hele den dagen var jeg bare negativ. Frem til jeg snakket med en veldig god venninne av meg. Jeg skrev at jeg egentlig bare var negativ og trodde det ikke hadde gått. Så svarte hun dette:
Jeg sykes det var så fint skrevet, for jeg tror jo egentlig litt på tankens kraft selv. Så jeg har prøvd å endre tankegang og være positiv, men det er pinadø ikke lett. I det ene øyeblikket tenker jeg positivt, og i det neste tenker jeg negativt. Da prøver jeg hente meg inn igjen, men det fungerer ikke alltid. Den følelsen av mensen jeg kjenner på nå er såpass sterk at det er vanskelig å tenke positivt. Jeg frykter at mensen er rett rundt hjørnet. I natt drømte jeg at jeg blødde, og jeg ble så lei meg, men blødningen ga seg fort.
Kryss fingrene for meg ❤️