Inseminasjon!

Vi hadde på forhånd kjøpt clearblue eggløsningstest for å bli kjent med eggløsningen min, og fant ut at den var rimelig spot on. Syklusen min var veldig regelmessig så vi begynte å planlegge Danmarks tur. Samtidig hadde Hanne snakket med jobben på forhånd, om at når jeg ringte å fortalte at jeg var maksimal fertil så var hun nødt til å dra rett til Gardermoen. Vi hadde fått beskjed av Stork Klinikk å sjekke morgen og kveld for å følge med på når jeg var mest fertil. Disse testene viser tre mulige symboler. En sirkel som viser at det er liten sjans for å bli gravid, en blinkende smiley som viser at det er høy fertilitet og en stillestående smiley som viser maksimal fertitelet. Det er når vi fikk blinkende smiley at vi måtte komme oss til Danmark.

11 mars var datoen jeg fikk opp stillestående smiley. Det var faktisk tidlig på morningen, så Hanne hadde ikke kommet seg på jobb en gang. Vi dro rett til Gardermoen, og hun ringte jobben da det åpnet kl 07. Jeg ringte klinikken å fortalte at jeg har mest fertil. (Man må si fra på forhånd). Spenningen var til å ta og føle på mens vi satt på hver vår stol på Gardermoen å funderte på hvordan dette kom til å bli. Nå begynte virkelig vår reise! Vi skulle bli foreldre! Ja, for det var det vi tenkte. Vi var så sikker på at det kom til å gå på første forsøk. En blanding av selvsikkerhet over at det kom til å gå og kanskje ogås en liten dæsj med dagdrømming om fremtiden. Vi var så sikre!

Vi ankom Danmark ved 09 tiden og vi hadde ikke time før 14:45, så vi hadde nok av tid å slå ihjel. Dama på Stork Klinikk sa over telefonen da jeg ringte at det var pent vær i Danmark så vi kunne nyte sola og kose oss. Kose oss? Jeg hadde ikke ro i rumpa til å kose meg og ville bare bli inseminert. Jeg var så spent. Vi var så spente!

Timen vår nærmet seg og vi dro tidlig til klinikken. Om vi ikke var nervøse og stresset nok fra før så hadde vi i alle fall blitt det om vi var sent ute! Så vi kontrollerte det vi kunne kontrollere – nemlig være tidlig ute. Der ble vi tatt godt i mot, betalte 3500 danske kroner (ca 5000 norske) for selve inseminasjonen også fikk vi noen papirer vi måtte lese gjennom og signere. Hanne fant en gjestebok hun leste litt i og skrev en liten hilsen i, mens jeg gjemte meg på toalettet for å tisse og hente meg litt inn. Nå skjer det!

En hyggelig dame ved navn Malene kom bort til oss og ba oss bli med hun. Det eneste jeg tenkte på var hvor tørst jeg var! De hadde et lite kjøleskap med masse små vannflasker, og jeg turte ikke ta. Irriterte meg over det gjennom alle korridorene hun geleidet oss gjennom til vi kom til riktig rom. Jeg la merke til hvor lyse og fine lokalene var. Veggene var fylt med baby bilder. «Storkbarn» som det så fint kalles, og alt bar preg av kjærlighet, håp og ikke minst glede. Tenk hvor mange som hadde vært her før meg, som sitter med ett liten klump med kjærlighet i armene sine nå! Nå var det vår tur!

Vi snakket en god del før vi satte i gang. Alt fra forventinger, tanker, til inseminasjon. Prosessen gikk egentlig fint. Jeg klarer ikke gjennforklare alt hun gjorde, men hun satte ett kateter inn i livmor, og så skulle sæden sprøytes inn gjennom den. Det som var så fantastisk med Stork Klinikk var at jordmoren spurte om Hanne ville sprøyte sæden inn i meg, noe vi begge ville. Så det var hun som trykket på sprøyta og sprøytet det inn. Så på en måte var det hun som befruktet meg, noe som er fantastisk å tenke på. Etter hele prosessen så forklarte hun at jeg kunne blø litt og at det var helt normalt. Det var også normalt med smerter i magen i noen dager. Vi fikk lov å ligge å slappe av på rommet så lenge vi ville etter behandlingen. Det var et sterkt øyeblikk å ligge tett inntil hverandre å bare eksistere.

Vi lå der vel en times tid før jeg følte meg klar for å gå. På vei ut fant vi en tavle hvor man kunne sette en nål på hvor man kom fra i verden. Det var helt sykt å se! Folk kom fra hele verden til lille Danmark!

Nå var det bare vente i to uker … Var jeg blitt gravid?