Dpo-land og en kjip avgjørelse

Nå er det en uke til testdag (førstkommende fredag)! Tiden har egentlig gått ganske fort etter insemineringen forrige torsdag, men regner med at den verste ventetiden blir den siste uka med venting. Bruker være sånn. Jeg er 7 dpo, og som vanlig er jeg på jakt etter symtomer! Slår aldri feil! Jeg kunne egentlig ønske jeg bare kunne la være å lete etter symptomer og bare ta det som det kommer. Som en på forumet har sagt til meg «enten så er du gravid, eller så er du ikke gravid». Jeg blir ikke mer gravid av å lete etter symtomer, men jeg klarer bare ikke la være. Og på dette forsøket står det mer på spill.. Vi har brukt nærmere 100 tusen på å en baby nå, uten å lykkes. Det koster mye penger, og når vi bruker så mye penger på dette er det ikke særlig mye penger til gode som vi kan bruke på å pleie kjærligheten. Vi trenger fokusere på hverandre oppi det hele. Så hvis det ikke går nå skal vi heller spare penger til en sydenferie i juli og bare kose oss og sette fokus på oss som ett par. Jeg vet beslutningen er best for økonomien vår og for oss, men likevel er det vanskelig å slå seg til ro med det. Jeg har baby på hjernen.

Jeg tenker så mye på beslutningen vår. Hva om jeg blir gravid om vi prøver igjen f.eks i mai? Jeg ble gravid på våren i fjor (i mai), og jeg har hørt at statistisk sett er det flertall med kvinner som blir gravide på vår/sommer og generelt de månedene det er lysere. Tenk om jeg lar gullegget gå til spille? Tankene er mange…jeg vil nok ikke innfinne meg i avgjørelsen våres, men jeg vet det er best for økonomien og for oss. Jeg får håpe jeg klarer finne ro i beslutningen etterhvert. Men 6-7 måneder med pause er lenge! Skjønner ikke hvordan jeg skal innfinne meg i det, men jeg må det. Vi både fortjener og trenger en ferie! I mellomtiden skal jeg prøve å gå ned de kiloene det kreves for å få hjelp i Norge, men kjenner det kan bli tøft..

Sååå….dpo land.. Jeg føler og føler og føler litt til.. Blir gal av å kjenne etter! De tingene jeg så langt har kjent meg frem til er

• Løs mage
• Trøtt
• Støl i magen
• Litt murringer
• Tett i nesa
• Til tider ubehag nederst i magen når jeg lener meg fremover
• Mye luft
• Rumler mye i magen
• I går hadde jeg en del ilinger i lysken på begge sider ved bevegelse
• Vondt i hodet

Mange av disse symptomene kan være veldig tilfeldig, men jeg henger meg opp i de likevel. Det er jo så tullete å bemerke seg alt mulig, men også veldig normalt tror jeg? Og jeg går jo også på crinone (progesteron støtte). På felleskatalogen står følgende om mulige bivirkninger :

Som alle legemidler kan Crinone forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.Under behandling med Crinone kan det forekomme tretthet, søvnighet, hodepine, ømme bryst, irritasjon i skjeden, småblødninger, irritasjon på applikasjonsstedet og overfølsomhetsreaksjoner, vanlig- vis hudutslett.

Felleskatalogen.no

Så noen av symptomene kan jo komme av crinone, men jeg følte ikke til noen av disse da jeg gikk på crinone forrige prøveperiode, og da får jeg selfølgelig litt håp. Iditot.. Jeg kunne ønske jeg kunne forvente det verste, og heller bli positivt overrasket hvis jeg får positiv test.. Men i stedet suger jeg til meg alt av håp! Og noen ganger tenker jeg : «Finner jeg opp alle symptomene eller er de virkelige?” For jeg kan føle en ting nå og så er de like fort borte. Kanskje jeg bare innbiller meg det fordi jeg har så lyst? Fader altså, dette er litt av en prøvelse… Og da jeg var gravid i mai så kjente jeg skikkelig på symtomer. Ligamentsmerter, syykt ømme bryster, stikking i brystene og jeg våknet til og med midt på natten av at det stakk som f i magen. Tror det var da egget festet seg. Det jeg føler nå kan ikke sammenlignes med det jeg følte da.

Kryss fingrene for oss og send oss noen gode tanker frem til testdato på fredag! ❤️